Dataspillets utvikling

Dataspillets utvikling

Vi fikk lekse i norsken å skrive et sammendrag fra en videosnutt, som hadde blitt lagt ut på it's. Her vises resultatet av dette.
Dataspillets historie startet på 1970-tallet. Ingen andre spilleformer har hatt en så stor utvikling. Det første dataspillet som kom, var om en pingpong ball som hoppet rundt på skjermen, deretter kom dataversjoner av allerede eksisterende spill som; kabal og sjakk. Etter hvert ble det også laget animasjoner og visuelle effekter til spillene, det oppstod nå en ny sjanger, eventyrspill. En amerikaner fant videre på å knytte de enkelte handlingene opp mot en historie. Dataspillene ble nå også visuelt avanserte, slik at man for å få utført en enkelt handling, som for eksempel å lukke opp en dør, måtte først plukke opp nøkkelen, for så å vri den om i låsen, før døren åpnet seg. Den gangen måtte du skrive inn tekster for å kommunisere med datamaskinen, og det kom snakkebobler som svar. Nå har vi musa som gjør at handlinger kan utføres med kun et tastetrykk, og ved å trykke på figurer i spillet svarer dataen ved å snakke tilbake, med visuell stemme.
Mange mener at den nye måten å spille på virker skremmende, blir det sagt i filmen. Det kan også være skremmende å se hvordan små barn lever seg inn i skytespill, og dreper fiktive mennesker. Årsaken er vel kanskje at spillene har blitt så tett knyttet opp mot virkeligheten. Menneskene i dataspillene ser omtrent ut som virkelige mennesker, og ungene dreper med største iver. På en annen side har en brukt de nye kunnskapene ved dataspill til skole og utdanning. Nå går det til og med an å ta deler av flysertifikatet ved å fly et fiktivt fly, via en datamaskin.

Analyse av "Tilnærmingar"

Novella ”tilnærmingar” er ein del av novellesamlinga ”Knutar” som er gitt ut av Gunnhild Øyehaug i 2004. Tema i novella meinar eg er sjølvtillit. Motivet kan være uunngåelige situasjonar.

Novella handlar om Ragnhild som sit på rommet sitt. Ho kikkar ut av glaset og får auge på systera som ligg og soler seg mens naboguten, som Ragnhild sjølv har eit godt auge til, står bak gjerdet og smugtittar. Ragnhild må tisse ho sit å rugar frem og tilbake for å holde tisset inne. Ho vurderar å gå på do, men veit at bestefar har kommi på besøk, som betyr at viss nokon finnar ut at ho er heime blir ho dradd bort til pianoet i stua og må spele bestefar sitt yndlingsstykke. Ragnhild vil over hovudet ikkje dette så ho knip igjen litt til. Til slutt orkar ho ikkje meir, ho må på do. Ragnhild prøver å liste seg ned på doen og opp igjen utan at nokon legger merke til det, men mislykkas. Golv og dører i det gamle huset knirkar og Ragnhild må, til si eiga ergring, spele for bestefar. Ragnhild speler litt feil her og der, men bestefar verkjer oppriktig fornøgd og stolt over ho, dette endrar også Ragnhild sitt syn på saken, kanskje ho ikkje er så verst likevel. Ho vurderar til og med å gå ut på marka å vise naboguten sine ferdighetar i badminton. Teksten er skrevet i 3. Person, men vi kommer likevel inn på Ragnhild sine tankar og følelsar. Dette gjer at det er Ragnhild vi ser handlinga gjennom, det er ho vi får medføling for. For at vi skal kunne danne oss et bilde av kva Ragnhild meinar om pianospel er det brukt retrospeksjon, der hennes gamle oppfatningar av saken er skildra. Handlinga tar plass i eit gammalt hus på sommaren i nyare tid. Det er mye som tyder på dette; golv og dørar knirkar som det ofte gjer i gamle hus. Likevel er det vassklosett noe som kjem fram da Ragnhild ikkje trek ned for å lage minst muleg lyd. I tillegg ligger systera å solar seg på ei solseng, noe som også er ein forholdsvis ny innretting. Det at Ragnhild er så redd for veps kan kanskje være at det er slik ho føler seg for øyeblikket. Som en veps som aldri gjer noko bra for nokon, er stygg og ikkje klarar å bevege seg utan å gi lyd frå seg. Det at ho beskriver den som ein hai i eit akvarium, fortel kanskje noe om at ho sjølv følar seg innestengt. Når ho rømmar frå vepsen rømmar ho kanskje like mye frå seg sjølv. Det er mye som tyder på at Ragnhild ikkje er heilt fornøgd med sitt eiga ytre. Ho synes for eksempel at ho er for tykk til å gå i sommarkjole eller shorts, ho går sjeldan ut om sommaren og synes systera er mye penare enn ho sjølv.
Vendepunktet er knytte opp mot ein parallell handling. Når Ragnhild knirkar med skapdøra på kjøkkenet, smilar systera til naboguten. Da ser vi korleis det endar. Ragnhild må sitte inne å spele piano mens systera er ute i solen og pratar med den kjekke naboguten.
Som nemnt tidlegare meiner eg at uunngåelige situasjonar er motiv i novella, Ragnhild var dømd til å måtte gå ned på doet og i eit knirkande hus måtte jo nokon legge merke til at ho var heime. Når det gjelder temaet er det mange faktorar som byggjer opp under sjølvtillit. Ragnhild synes ho sjølv er stygg og for tykk. Ho hadde lite lyst til å gå ut og syntes ho var dårleg på piano. Sjølvtilliten til Ragnhild endrar seg etter skryt frå bestefaren. Ragnhild sluttar å tenkje på ting ho er dårleg til og begynner å tenkje på ting ho er god til. Ho finnar ut at ho er mye betre enn systera på badminton og vurderar å gå ut å vise det for naboguten.

Analyse av ”skadefri hest”
Av: Anne Line B. Wiersdalen

Skadefri hest er en bok skrevet av Amanda Sutton. Amanda Sutton har vært æresfysioterapeut under feltrittsstevner ved Blenheim, Windsor og Burghley i flere år. Hun har senere vært fysioterapeut for det engelske landslaget under OL i Atlanta. Nå eier og driver hun Harestoch Stud Physiotherapy Practice. Boka ble gitt ut for første gang av forlaget; David og Charles i 2001, nå har den gjennom landbruksforlaget også blitt gitt ut i Norge.

Boken tar for seg hvordan man som rytter eller eier kan innta en aktiv rolle for å holde hesten frisk. Den illustrerer og beskriver hvordan en, lett kan oppdage skader og sykdommer på hesten og ikke minst hvordan man kan forebygge skader. Handlingen foregår rundt og i en stall. Boka er delt systematisk opp i tre deler. Første del handler om hvordan en normal hest skal se ut. I denne delen sees det nærmere på; beinstruktur, muskler, puls, normaltemperatur og hvordan løsgjorte og avspente muskler skal se og kjennes ut. Den andre delen handler om påvisning av problemer. Hvordan en lett kan oppdage skader og sykdommer. Det beste hadde jo vært om hesten forholdt seg skadefri, derfor er den tredje og siste delen mye mer omfattende. I denne delen står det om hvordan man som eier og rytter kan forebygge skader, ved hjelp av enkle massasjeteknikker, stretching, riktig trening, riktig sits og godt tilpasset sal.

Boken er som sagt meget systematisk bygget opp, med gode, klare illustrasjoner og bilder som svarer til teksten. I og med at det er flere bilder per side er bildene er nummererte, slik at en lett, kan finne hvilket bilde som hører til teksten. Boka består av to sett med underoverskrifter, noen med stor skriftstørrelse øverst på siden og noen med mindre skriftstørrelse under det igjen. Alle de underoverskriftene med størst skriftstørrelse er listet opp alfabetisk på siste side i boka, dette gjør at den også kan brukes som et oppslagsverk. Fargen på skriften er svart gjennom hele boka, i dette tilfelle har ikke dette nødvendigvis en innvirkning på hvor interessant, eller spennende den er. At skriften er svart får boka til å virke faglig. Fargene er lagt til tekstboksene, hvor tipsene er blå og de andre er gule. De fleste tekstboksene er todelte, der den ene delen består av observasjoner og den andre delen av enten årsak, løsning eller forebygging. Det er brukt, opp til flere tekstbokser for hver underoverskrift. Dette kan være gjort for å få mer systematikk og for å fremheve det viktigste i teksten.
Boka er svært objektivt skrevet, det finnes ikke en setning med jeg i gjennom hele boka. Dette gir leseren inntrykk av at det som er skrevet er fakta og ikke noe bare forfatteren selv mener. Når det gjelder aldersgruppe tror jeg barn kan få problemer med å utføre teknikkene som er beskrevet riktig, slik at hesten ikke tar skade av det. Derfor er nok boken mer egnet for ungdom og oppover.

Jeg mener boka absolutt bør leses av alle som driver aktivt med hest, og at en del av øvelsene bør gå inn i den vanlige rutinen i stallen. Det er ti ganger bedre å vite hvordan en kan forebygge skader og problemer på hesten, enn å måtte betale tusenvis av kroner til veterinærer og lignende når skaden allerede er skjedd.

Lyrikk

Forrige norsktime gav Kristine oss i oppgave å skrive de 4 første tingene som poppet opp i hodene våre når vi så på fire gjenstander som lå på kateteret. Deretter skulle vi skrive:
En sang til den første tingen
Et dikt på rim til den andre
Et moderne dikt til den tredje og
et dikt om kjærlighet til det fjerde.

Dette er resultatet av at jeg ikke var der denne dagen og gjettet meg til oppgaven, litt i full fart kvelden før:

"Nå er det sommer.
Det er nå sol og varme kommer.
Vi bader i vannet så svalt
Skulle ønske det var slik overalt.
I innlandet de har det så hett,
At å glemme å nyte blir lett.
Men der en bil med iskrem kommer,
Nå er det sommer."

Roald Dahl

Roald Dahl



Roald Dahl hadde norske foreldre, men ble født 13. September 1916 i Wales og vokste opp i England. Under 2. verdenskrig var han pilot i RAF, og etter krigen bodde han en tid i USA. Han skrev romaner og noveller, flere av dem for TV. Likevel er han mest kjent for barnebøkene sine, spennende historier preget av det overnaturlige og fantastiske. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk, og flere av dem, som Heksene, Charlie og sjokoladefabrikken og Matilda er filmatisert. Roald Dahl døde 23. November 1990 som en av Europas fremste barnebok forfattere.

Jeg synes bøkene til Roald Dahl er helt utrolig morsomme, humoren er til tider, nesten på grensen til ekstrem. Det er lett å danne seg bilder av hovedpersonene ut ifra det han skriver.

Joanne Murray (J.K. Rowling)

Joanne Murray ble født i South Gloucestershire 31. Juli 1965. Det var på en togtur hun først kom på ideen om Harry Potter. I løpet av de fire timene hun satt på toget, var en god del av figurene samt mesteparten av plottet for Harry Potter og De vises stein tenkt igjennom. Hun begynte å skrive i lunsjpausene, og fortsatte utrettelig å arbeide med manuskriptet mens hun underviste i engelsk på Encounter English School i Oporto i Portugal. Hun returnerte uventet sammen med sin datter, tilbake til Storbritannia grunnet et mislykket ekteskap. Boken fullførte hun i Edinburgh. På denne tiden var hun arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp. Heldigvis ble boken en brasuksess.

Da Joanne Murray begynte å skrive byttet hun navn i forvissing om at yngre gutter ikke ville lese bøkene hennes, hvis de visste at en jente hadde skrevet de. Derfor pådro hun seg en ekstra initial fra sin avdøde bestemor, Kathleen og tok etternavnet etter faren sin, slik at hun ble hetende J.K. Rowling. I dag er hun bosatt i Edinburg i Skottland. Harry Potter-bøkene har blitt oversatt til 63 språk og det er solgt over 300 millioner kopier på verdensbasis. Så fra å leve på sosialhjelp har hun gått til å bli en av Storbritannias rikeste kvinner. Det jeg synes er mest fascinerende med J.K. Rowling er den utrolige fantasien og innlevelsen hennes.

Når jeg leser Harry Potter, er det akkurat som å ta en pause fra hverdagen og bli med langt inn i magiens verden.

Dan Brown




Dan Brown er født i USA, 22.juni 1964. Han er utdannet ved Amherst College og jobbet for en tid som engelsklærer ved Phillips Exeter Academy i USA. Som sønn av en prisvinnende matteprofessor og musiker, ble han tidlig opptatt av koder. Interessen for å knekke koder inspirerte ham til å skrive sin første roman, Digital Fortress. Etter dette ballet det bare på seg. Han fortsatte å skrive spenningsromaner og gav i 2003 ut Da Vinci-koden, boken som viste seg å bli det verket han skulle bli mest kjent for. Han bor nå i New England, USA, sammen med sin kone Blythe som er kunsthistoriker og maler. Hans neste roman er foreløpig under konstruksjon og vil antakelig komme ut i løpet av 2008. Dan Brown er en av mine klare favoritter, han skriver både interessant og lærerikt, samtidig som bøkene er utrolig spennende.