Analyse av ”skadefri hest”
Av: Anne Line B. Wiersdalen

Skadefri hest er en bok skrevet av Amanda Sutton. Amanda Sutton har vært æresfysioterapeut under feltrittsstevner ved Blenheim, Windsor og Burghley i flere år. Hun har senere vært fysioterapeut for det engelske landslaget under OL i Atlanta. Nå eier og driver hun Harestoch Stud Physiotherapy Practice. Boka ble gitt ut for første gang av forlaget; David og Charles i 2001, nå har den gjennom landbruksforlaget også blitt gitt ut i Norge.

Boken tar for seg hvordan man som rytter eller eier kan innta en aktiv rolle for å holde hesten frisk. Den illustrerer og beskriver hvordan en, lett kan oppdage skader og sykdommer på hesten og ikke minst hvordan man kan forebygge skader. Handlingen foregår rundt og i en stall. Boka er delt systematisk opp i tre deler. Første del handler om hvordan en normal hest skal se ut. I denne delen sees det nærmere på; beinstruktur, muskler, puls, normaltemperatur og hvordan løsgjorte og avspente muskler skal se og kjennes ut. Den andre delen handler om påvisning av problemer. Hvordan en lett kan oppdage skader og sykdommer. Det beste hadde jo vært om hesten forholdt seg skadefri, derfor er den tredje og siste delen mye mer omfattende. I denne delen står det om hvordan man som eier og rytter kan forebygge skader, ved hjelp av enkle massasjeteknikker, stretching, riktig trening, riktig sits og godt tilpasset sal.

Boken er som sagt meget systematisk bygget opp, med gode, klare illustrasjoner og bilder som svarer til teksten. I og med at det er flere bilder per side er bildene er nummererte, slik at en lett, kan finne hvilket bilde som hører til teksten. Boka består av to sett med underoverskrifter, noen med stor skriftstørrelse øverst på siden og noen med mindre skriftstørrelse under det igjen. Alle de underoverskriftene med størst skriftstørrelse er listet opp alfabetisk på siste side i boka, dette gjør at den også kan brukes som et oppslagsverk. Fargen på skriften er svart gjennom hele boka, i dette tilfelle har ikke dette nødvendigvis en innvirkning på hvor interessant, eller spennende den er. At skriften er svart får boka til å virke faglig. Fargene er lagt til tekstboksene, hvor tipsene er blå og de andre er gule. De fleste tekstboksene er todelte, der den ene delen består av observasjoner og den andre delen av enten årsak, løsning eller forebygging. Det er brukt, opp til flere tekstbokser for hver underoverskrift. Dette kan være gjort for å få mer systematikk og for å fremheve det viktigste i teksten.
Boka er svært objektivt skrevet, det finnes ikke en setning med jeg i gjennom hele boka. Dette gir leseren inntrykk av at det som er skrevet er fakta og ikke noe bare forfatteren selv mener. Når det gjelder aldersgruppe tror jeg barn kan få problemer med å utføre teknikkene som er beskrevet riktig, slik at hesten ikke tar skade av det. Derfor er nok boken mer egnet for ungdom og oppover.

Jeg mener boka absolutt bør leses av alle som driver aktivt med hest, og at en del av øvelsene bør gå inn i den vanlige rutinen i stallen. Det er ti ganger bedre å vite hvordan en kan forebygge skader og problemer på hesten, enn å måtte betale tusenvis av kroner til veterinærer og lignende når skaden allerede er skjedd.